2008 Åge Aleksandersen Fp

 Åge ofte i Florø og synger om det

08-Age-Wiehe-duo-Omtale

Jeg har jo spilt i Florø sånn cirka 164 ganger, sa Åge fra scenen. Den milde overdrivelsen til tross dette var en kveld det vil bli snakket om lenge. Også blant dem som har sett det meste av alt det strålende trønderen tidligere har prestert i kystbyen. 16.02.2008 Av Tom Gjelsvik

Foto: Linda Bruvik, Firdaposten
Det intime formatet kledde den fullsatte kinosalen i Samfunnshuset perfekt. Dette var to timer i avdempet selskap med to gamle bekjente som har bygget karrieren ute blant publikum og på landeveien. Velbalansert lyd, strippet lysbruk og konsertstart på minuttet var settingen. De 400 blir traktert med en miks av litt mindre kjent stoff, gamle og nyere hits, godt timede historier og et utilslørt politisk budskap som aldri levner tvil om at de har store deler av sin ideologi intakt.

Sterkt samspill
På scenen har de delt rollene og sangene broderlig. Noe gjør de likevel sammen det meste hver for seg. Alt er nært, nakent og ekte. Wiehe er den verbale formidleren, med en scenisk ro det er sjelden å se. Hans tallrike anekdoter er av høy klasse enten det er humor eller politikk i bunn. Aleksandersen gliser og inspireres - og nyter helt åpenlyst at det er bekvemt med en likeverdig makker å dele scene og kommunikasjon med. I farten kan det knapt huskes å ha sett en mer avslappet og slagferdig Åge i Florø.

Noen av sangene hans vokser også enormt takket være innpakningen de spilles i. Skin sola blir til den ultimate forsoningssangen for alle forhold med grums i mens Va det du Jesus får et preg og en inderlighet som er skreddersøm i februarnatten.

Mikale Wiehe har åpenbart en rekke tilhørere i salen med full oversikt fra Hoola Bandoola Band og frem til i dag. Et usedvanlig lydhørt publikum lystrer alle duoens vink - og jubler høyt over eksempelvis hans En sång til Motet, Titanic og Som en duva. Et fantastisk publikum, er skåningens oppsummering i garderoben.

Tett på
Før kvelden slutter kommer det flere overraskelser; etter lang og stående applaus takker Åge uvanlig åpenhjertig - for all støtte han alltid har hatt i Florø generelt og hos Dag Magne Knapstad spesielt. Siste sang ut blir overraskende nok Rudolf Nilsens lille perle Jeg hadde tenkt. Det hele ender i foajeen der en spesialutgitt CD selger i bøtter og spann og signeres av begge artistene. Mikael Wiehe viser underveis i konserten at gamle radikalere kjenner alle kapitalistiske knep og kjører en forhåndsannonsering som kunne fått plass i enhver lærebok om direct marketing. Det er morsomt og briljant utført.

Å møte sitt publikum på en meters avstand etter konsertene har aldri vært Åges greie. For mange er det første gang de opplever ham på helt nært hold og selv om stuntet neppe gjentas med det første - er det et både uventet og verdig punktum.

14.02.08: Aleksandersen og Wiehe langt mer enn bare en konsert; to vägmän kom, spilte - og vant folket.


2008 Åge Aleksandersen & M.Wiehe

 En duo vi har håpet på: Åge og Mikael

aage


Florø Samfunnshus
Torsdag 14. februar 2008
Julepresang til de som har alt?..... Salg av plassbilletter er allerede startet på tjenestetorget eller på nett. Vær rask, de beste plassene går først
Alt har sin time, alt har sin tid. For akkurat no skjer det vi håpet på når Åge fikk med Mikael Wiehe på noen av Sambandets sommerkonserter: Nå skal de opptre sammen. Fra januar til påske. Ikke bytte på scenen og ta hver sine innslag, men spille sammen. Sammen dele sitt beste med hverandre og oss andre. Den skandinaviske, musikalske samtidsskatten besøker oss. Akkurat no.
De har ofte fått samme fornavn, Selveste. For livet etter 30 år som soloartister har vist to tvillingsjeler som har fortjent og fått det meste av heder. Fordi de aldri står stille på samme plass. To modne herrer som på samme tid tok på rutat-skjorta, pågangsmot og mytji tjo og hei for å skape sin egen musikkultur. Begge ble de største på hver sin side av kjølen. Skjønt ingen tenkte ta den veien. Åge skulle bli idrettstjerne mens Mikael forlot en stor fot for tradjazz. Begge ble hentet av mannen Åge skulle kalle rottefangeren, mens Mikael slo fast Dom trodde han trollade, det e det som är hans trick. Begge ble rammet av Bob Dylan.

Begge ga først ut fem album med henholdsvis Hoola Bandoola Band og Prudence. Det var den tida at skulle de si noe, så skulle de si det på engelsk. Hoola Bandoolas engelske debut kom ikke lenger enn til prøvepressing. Siden stoppet de den matchen og sto på svensk, mens Åge brukte noe lenger tid på å utbasunerte æ e trønder æ. Begge startet samtidig, siktet mot fjellet og erobret hver eneste dal, begge lagde de fleste låtene i hvert sitt band. Åge avsluttet Prudence med å synge No skal åran brennes, no skal bruket opp på land på samme tid som Mikael startet solokarrieren med sakte legger båten ut fra land.

De har delt ferden som dekksgut, linedanser og 3.klasses passasjer, men likevel. Mikael var alltid kortklipt, alltid voksen, alltid alvorlig og med blazer. En mann som hadde brune, og ikke S-posen med sko. Åge hadde det lengste håret og var ellevill, ballstyrig, livlig og leiken. Som soloartister har blåøyd og brunøyd ikke alltid levd kjent og kjært, trygt og godt og lite komplisert. Det ble langt igjen til Royal Albert Hall og levva livet. Men som perler skapes av friksjon, gir motstand også næring for den som kan styre etter sitt eget öde.

En sammenhengende tur mellom Norge, mitt Norge, Folkhemmet, Rio de Janeiro, Hemmingwayland og vem kan man lita på, har gitt næring til sanger som nå bringer to generasjoner lys og varme og følelsen av sitt hjärtas fågel. Sanger som fortsatt kommer i samme tempo som før, med ord som fortsatt kan provosere. Selv om ateisten Wiehe nå har to sanger i den svenske salmeboken og agnostiker Aleksandersen er fast innslag i både lærerutdanninga og kirka.

Begge har de siste årene gitt oss noe av sitt beste og likevel tatt seg tid til spesielle prosjekter. Åges Dan Andersson-samling Snöharpan og Mikaels samarbeid med Totta Näslund om Dylan på svensk var tenkt som smale utgivelser, mest laget for egen skyld. Men også det ble bedre enn de fleste og straks til nye bestselgere.

Etter 30 år som soloartister er det duket for et gyldent øyeblikk, ett kort sekund, ett pendelslag. En duo det vil bli hvisket lenge om. Da Mikael ble med på noen av Åges konserter i sommer, kom den store store skildnaden og det ble för varje dag lite klarare: Det finns en sång som alla hör, en sång som lockar och förför.
Og nå er tiden moden.

Hitparade er kanskje ikke det første ordet vi forbinder med de to, men det er nettopp det det er. En invitasjon til den sangboka vi alle har, men aldri har sett. Rød løper for et samspill som setter seg fast i minnebarken. For begge kan ikke tenke seg noen som er bedre til å fremføre sine egne sanger enn den andre. Gjensidig beundring og bagasje fra den samme ferden, gir en forestilling med respekt, ømhet og kjærlighet. For når året tar til med Åge og Mikael i tospann, er en ting sikkert: Akkurat no er det godt å bo i Norges land.

Linker for dere som vil se og høre mer
Se video fra Adresseavisa.
Les: "En duo vi har ventet på"


2008 Åge Aleksandersen - M.Wiehe

 

Åge Aleksandersen & Mikael Wiehe

08-Kommer-Age-Wiehe
Konsertsalen i Florø Samfunnshus, Torsdag 14. februar 2008
Billettsalget er kommet godt i gang på tenestetorget og på kinoen i Florø SamfunnshusBillettsalget er kommet godt i gang på tenestetorget og på kinoen i Florø Samfunnshus

Fra slutten av januar til nærmere påske neste år skal to av Skandinavias fremste låtskrivere og soloartister ut på veien og gjøre 25 konserter sammen. Torsdag 14 februar blir til akustisk konserter i kinosalen på Flora Samfunnshus som eneste stopp i Sogn og Fjordane..

Svenske Mikael Wiehe (61), er kjent for samarbeidet med Björn Afzelius og Hoola Bandoola Band. Åge Aleksandersen (58) trenger ingen presentasjon i Florø.

"Etter å ha kjent hverandre siden 80-tallet og vært hverandres største fan i mange år, fallt det naturlig å gjøre noe i lag." " Vi er på samme alder, vi gjør det samme, og er begge sterkt inspirert av mennesker som Leonard Cohen og Bob Dylan. Åge har dessuten et engasjement som jeg liker veldig godt, sier Wiehe.

Nå får jeg virkelig anledning til å gjøre noe annet. De fem siste årene har det blitt mye reising med Sambandet, men nå får jeg vist frem mine akustiske sider som jeg alltid har hatt med meg. Det er vesentlig å få lov til å gjøre nettopp det som låtskriver, sier Åge Aleksandersen.

Konsertlokalene på turneen ser ut til å bli noe mindre enn vanlig i hvert fall for Åges del. Og med «kun» gitarer og deres egne stemmer på scenen, blir det spennende å se hvordan responsen fra det svensk-norske publikummet blir.
Jeg følger det enkle prinsipp at jeg spiller for dem som kommer, men selvsagt håper man alltid på fulle hus. Konsertene denne gangen blir mer intime enn vanlig, ja, helt annerledes enn en rockekonsert. Det blir som om to gamle kompiser kommer innom og hilser på, sier Aleksandersen.

Egne låter og cover
Med 30 år på baken som låtskrivere hver, har Wiehe og Aleksandersen et rikholdig arkiv å komponere en settliste ut av. I tillegg kan de også gjøre coverversjoner.
Vi kommer til å spille de vakreste, mest populære og aktuelle sangene våre, sier Wiehe, som er svært engasjert i politikk og samfunn generelt
Jeg kommer nok til å spille Bob Dylans «Master of war» på svensk, sier han.
Er det noen låter du helt sikkert vil spille, Åge?
Ja, blant annet «Lys og varme», «Eldorado», «Va de du Jesus», og «Dains me dæ». Men om Mikael skal synge Dylan på svensk, så vil jeg synge Dylan på norsk, sier Åge Aleksandersen halvveis på ert til sin svenske partne
Linker for dere som vil se og høre mer
Se video fra Adresseavisa.
Les: "En duo vi har ventet på"
Mikel Wiehe,s heimeside


2008 Album

 

Album

08-Kommer-Album

 

Lørdag 6. september blir det gjensyn med folkekjære Florø bandet Album. Gruppa har holdt det gående siden 70- tallet og framfører gode gamle slagere fra de 4 siste 10 år. Dette blir en festkveld med dans og moro. Dansegulvet er alltid fullt når Album spiller.

Grunnet arbeidsforhold er besetningen noe endret, slik at bildet ikke stemmer. Denne helgen består Album av: Knut Magnussen, trommer. Ingvar Hopland, gitar og sang. Arne Sunnarvik, tangenter. Eilif Vårdal, gitar. Trygve Ottesen, bass.



2008 Album i Jula

Album i Jula

08-Kommer-Album

 

Haavebua. Lørdag, 27. desember 2008
3. juledag blir det gjensyn med folkekjære Florø bandet som spiller 70 og 80 tals cover låter. Album har alltid vert populære, så blir det nok folksomt på bua denne kvelden.



2008 Gabriel Fliflet & Sigrid Moldestad

Gabriel Fliflet og Sigrid Moldestad
Moldestad

Haavebua , Lørdag 11. oktober 2008

To av Vestlandets ledende profesjonelle folkemusikere har slått seg sammen som duo.
Med trekkspill, hardingfele, vanlig fele og sang tar de sitt publikum med på en reise blant syngende hav-valser, friske hamborgarar, ubegripelige drikkeviser og andre vestlandske herligheter.
Selvsagt tar de også små avstikkere; til f.eks. vâre svenske valser og til duvende 5Begge to lager også selv musikk: melodiøse, ofte underfundige melodier.

Gabriel Fliflet er en trekkspiller som liker å vandre i et mangfold av folkemusikalske landskaper.
Han er mest kjent for samarbeidet med trommeslager Ole Hamre i duoen Fliflet/Hamre. (www.kunst.no/flimre)
Han har også samarbeidet med bl.a. Odd Nordstoga, Knut Reiersrud, Kari Bremnes, Berit Opheim, Peter Bastian.
Fliflet har høstet lovord for sine bestillingsverk Edvards lykkelige dag og Elvemot - som er utgangspunkt for hans nye, kritikerroste CD Rio Aga.
(http://www.myspace.com/rioagafliflet )
Han er er også musikalsk vert på landets mest aktive folkemusikkscene, Columbi Egg i Bergen.

Sigrid Moldestad fra Breim i Nordfjord spiller fele/hardingfele og synger.
Hun har regissert og opptrer med med forestillingen TAUS om kvinnelige spelemenn fra Nordfjord og Sunnmøre i tiden 1700-1900.
Hun fikk Spelemannsprisen for 2008 for platen Taus fra forestillingen.( www.myspace.com/sigridmoldestad )
Sigrid Moldestad en av to i feleduoen Spindel ( www.spindel.biz ) som har turnert i ti år og gitt ut to kritikerroste plater.
Hun er også med i hardingfeletrioen Gamaltnymalt som fikk Spelemannsprisen 2005.

Gabriel Fliflet og Sigrid Moldestad leika med folkemusikk og tilslekta musikksjangrar i ei gripande konsert... Kvelden var ei oppvising i kunsten å lytta. ( Bygdanytt)


2008 - Funkaholic

Funkaholic m/Terje Kjørlaug

08-Kommer-Funkaholic

Haavebua Lørdag, 15. mars
Kjørlaug leikar jukebox. Når Funkaholic og Terje Kjørlaug spelar på Haavebua 15. mars, kan du sjølv stemme fram dine favorittar på låtlista.

15. mars har Florø Rockeklubb og revygjengen tromma til rockefest på Haavebua, der Funkaholic med blant andre Terje Kjørlaug i besetninga, skal stå for musikken. Og arrangørane har gjort ein spesiell vri på festkvelden.

Bandet har sett saman ei liste beståande av ti klassiske rockelåtar, der ein finn artistar som t.d. Elvis Presley, Stevie Wonder og Led Zeppelin. Vi har alliert oss med firdaposten.no, der alle låtane ligg ute i ei avstemming. Ved å stemme fram dine favorittar, er sjansen stor for at du får høyre nettopp desse om du kjem på
Haavebua 15. mars, seier rockeklubbleiar Per Vidar Ottesen.

Dei fem låtane som får flest stemmer i Firdaposten si avrøysting, vil bli øvd inn, finpussa og framført frå scena denne kvelden.

Avstemningslista ligger på www.firdaposten.no
SVEND ARNE VEE. Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.



2008 Good Times Charley

Good Time Charlie

08-Kommer-GTC

Haavebua Lørdag 29. november, 2008
Good Time Charlie (GTC) feirer i år sitt 25-års jubileum med nye plate - Mojo Energy. Bergensbandet GTC er viden kjent for sin dedikerte og respektfulle formidling av musikalske tradisjoner og stilarter. De regnes i Norge som et pionerband for autentisk rhythm & blues, noe de har høstet både nasjonal og internasjonal anerkjennelse for. Med Mojo Energy, har bandet tatt et steg i en helt ny retning. Musikken blir nå definert som Garage Soul en sammensmelting av 60-tallets intense garage rock, og den eksplosive og energifulle autentiske soulmusikken.
Gjør deg klar for et potent 60-talls lydbilde med intens vokal, røft munnspill, skitne gitarriff, dyp bass og drønnende trommer kort sagt GARAGE SOUL.
Mojo Energy inneholder utelukkende selvskrevet materiale, og bekrefter
GTC som et av Norges mest progressive og hardtarbeidende band.
GTC er samlet rundt grunnleggeren, og eneste gjenværende originalmedlem,
Arle Hjelmeland, som synger og trakterer munnspill. På gitar finner vi den unge og talentfulle Steinar Karlsen, backet av et fjellstødig komp levert av Øystein Lydvo på bass og Hans Petter Paulen Solli på trommer. Albumet er innspilt i legendariske Duper Studio og er produsert av GTC og Yngve Leidulv Sætre (DumDum Boys, deLillos, Datarock, Magnet).

08-Kommer-GTC

Kontakt Arle Hjelmeland for mer informasjon:
tlf: 91 79 22 55 - mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
www.goodtimecharlie.no
www.myspace.com/gtctcb
www.slagerfabrikken.no



2008 Manfred Man

Chris Thompson & Mads Eriksen band

08-Kommer-Manfredman

Haavebua, Lørdag 13. september
Chris var vokalist og frontfigur i det legendariske bandet "Manfred Mann's Earth Band". Bandet var på 70-tallet et av verdens største band. På repertoaret står selvfølgelig en rekke Manfred Mann-klassikere. Både "Davy's On The Road Again", "Blinded By The Light", "Mighty Quinn", "For You", "Questions" og "Redemption Song" Det er de beste låtene fra tiden med Earth Band, mener Thompson. Som synes det er viktig å gi folk det de vil ha. Men han har også funnet rom for mange nye låter. Chris Thompson var mannen som ga stemme til hits som "Mighty Quinn", "Blinded By The Light" og "Davy's On The Road Again". Men selv om han forlot Manfred Mann's Earth Band etter åtte album i 1978 var ikke hans tid som kirsebærspiser blant rockeliten over.

Thompsons vokal kan høres på plater med Elton John, Ozzy Osbourne, The Doobie Brothers,
Tina Turner, Ray Charles og Jefferson Starship. Også som låtskriver har han gjort det stort, nevnte Jefferson Starship, Heart, Doobie Brothers, John Farnham og Isaac Hayes har gjort covere av låter skrevet av Chris Thompson. De siste årene har han hengt en del med Brian May, kjent fra Queen, og Alan Parsons.

Allerede før Mads Eriksen ga ut sin første soloplate i januar 1990, hadde det anerkjente magasinet Guitar Player profilert den norske gitaristen med en panegyrisk omtale. Albumet Journey fikk blendende kritikker i samme magasin, og de omtalte supergitaristen som en krysning mellom Eddie Van Halen og Joe Satriani.

Det neste albumet; Storyteller, ble valgt til "Album Of The Month" i "Guitar For The Practising Musician" (senere "Guitar Magazine") i juni 1992 som da var det største gitarmagasinet i USA. Dette albumet fikk også strålende kritikker i Japan. I 1994 ble
Mads Eriksen utnevnt til musikalsk ambassadør for Norge i USA av handelsminister Grete Knutsen. Dette medførte at han i 1996 og 1999 representerte Eugen Guitars og Seymor Duncan pickups på det kjente NAMM-showet i Los Angeles sammen med de fremste gitaristene i verden. Mads Eriksen har oppnådd anerkjennelse i store deler av verden for sin virtuositet og for en allsidighet som spenner fra knallhard rock til fløyelsmyk klassisk musikk.

I de senere år har han altså konsentrert seg mye om samarbeidet med Chris Thompson, vokalisten fra Manfred Manns Earth Band. Den siste live-dvd`n deres har solgt 5000 eksemplarer i Tyskland, og har fått strålende kritikker. Å oppleve disse musikerne live er en ren åpenbaring.

De øvrige på scenen er også kremen av norske musikere:
Steinar Krokstad (trommer/perc.), Frank Hovland (bass) og Gunnar Bjelland (synth/tangenter)

Se: www.christhompson-central.com for flere opplysninger
Se: www.madseriksen.com for flere opplysninger, omtaler/pressefoto under Stuff.



2008 Howl

Howl


Haavebua Lørdag 21.juni, 2008, kl. 23:00

HOWL
Seksmannssterke Howl frå Oslo ga ut debutalbumet Higher Class of Lush 29. Oktober 2007. Førstesingelen Repeater var lista på P3 i heile fem månader. Repeater starta med 2 veker på C-lista, så låg den 15 veker på B-lista før Howl gjorde stor suksess med to heftige konserter på by:Larm i Oslo i februar, der Håkon Moslet og Mats Bugge frå P3 stod på første rad på begge konsertane og sporenstreks flyttet Repeater til topps på P3s A-liste. Singel nummer to, Nineteenseventyfive, får også mye spilletid på P3. For tida ligg den på P3s A-liste.
Ber man bandet sjølv liste opp inspirasjonskjelder får man like gjerne ramsa opp Stones, Big Star, Spiritualized, Built To Spill, Sonic Youth og Springsteen, som Hamsun, Bukowski og Kerouac. Howl har hørt på like deler moderne indie som høgdepunkta frå rockehistoria.

Les og :
www.myspace.com/howl1
www.howl.no

Anmeldelser av Howl
BT: http://www.bt.no/bergenpuls/musikk/article432286.ece
VG: http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=518324
Firdaposten: http://www.firdaposten.no/platearbeidaren/article3192992.ece
Fredrikstad Blad: http://www.f-b.no/article/20071030/ANMPLATE/710300030
BA: http://www.ba.no/puls/plateguiden/article3132636.ece
Asker og Bærum Budstikke
http://www.budstikka.no/sec_kultur/article147294.ece
Aftenposten: http://oslopuls.no/musikk/article2073963.ece
Panorama.no :http://www.panorama.no/vis.php?kat=1&did=5806
Groove.no: http://www.groove.no/html/review/69648479.html
Musikknyheter : http://www.musikknyheter.no/record/3062

 

 

 

2008 Ila Auto

Ila Auto

08-Musikkhelg-Ila-Auto

 

Haavebua Fredag 20.juni, 2008 kl. 00:30 (etter midtnatt)

Det var aldri i tankane til Ila Auto at dei skulle være in eller ha god timing. Tvert i mot, de var fem musikarar med fortid i rockeband som ikkje gadd lenger, men heller ville vie seg til banjo, mandolin og dobro, til honky-tonk- og bluegrassmusiken som kunne høyrast på radioen i sørstatane da Elvis var ung. Det tok mye tid og mye lytting på gamle skiver for å finne ut korleis dei skulle spille instrumenta sine, men etter noen måneder var de i gang med å skrive egne låter. Då dei spelte inn debutalbumet sitt for panteflaskebudsjett sommaren 2006, hadde dei ikkje førestilt seg at albumet kunne bli nominert til Spellemannsprisen. Så da If you keep pickin, it might never heal gikk hen og vant countryklassen, var det ein overveldet og lukkeleg gjeng som gikk på scenen og takket seg sjølv. En uke seinare stod dei på scena på ByLarm i Trondheim, som det einaste ukjende demobandet med en Spellemannspris.

Gjennom snart 200 konserter har Ila Auto blanda tradisjonsmusikk med egne låtar; bluegrass med rock & roll, folk og country, og utvikla seg til eit av landets beste og mest sjølvutleverande liveband. Musikken handlar om kjærleik eller mangel på kjærleik, om biler og om død og lengsel, men hele tiden med en undertone av glede og faenskap. For ingenting skaper glede og faenskap som banjo og vaskebrett.

Hør lydfiler fra bandet:
http://www.youtube.com/watch?v=bPmJ-CugoBw
http://www.youtube.com/watch?v=Dpk-Hk4pqb4&feature=related